Over banneret ↑ kan du spille av intervjuet igjen samtidig som du leser en transkripsjon av teksten under ↓

Tips: Hvis du ikke har skrevet referatet ennå, anbefaler vi at du venter med å lese denne transkripsjonen til etter at du har gjort oppgaven på forrige side. Du får nemlig ikke lese intervjuet på Bergenstesten (kun lytte), så du gjør deg selv en bjørnetjeneste hvis du leser transkripsjonen på forhånd.

Å FORSKE PÅ REISEVANER - Intervju med Gunnhild Svaboe

Gunnhild Svaboe er forsker og jobber som vitenskapelig assistent ved et universitet. Her forteller hun hva jobben hennes går ut på.

---

Intervjuer: Du jobber som vitenskapelig assistent ved et universitet. Hva går jobben din ut på?

Svaboe: Jeg jobber med kartlegging av personers reisevaner, det vil si hvor ofte de reiser, hvorfor de reiser, og hvilke transportmidler de bruker. For eksempel, jeg ønsker å vite hvor ofte du reiser hjemmefra til butikken, og hvor … om du tar buss eller trikk eller går eller sykler.

Intervjuer: Hva innebærer det å forske på reisevaner?

Svaboe: Det innebærer å forstå hvorfor folk beveger seg som de gjør, og hvordan de beveger seg som de gjør. Og det er jo … i min jobb så går det i stor grad ut på at jeg stiller spørsmål til personer om hvordan de har reist, enten den dagen de … dagen før de blir intervjuet, eller i løpet av de siste dagene. Så spør jeg veldig mange om hvordan de reiser, og så prøver jeg å finne et mønster på hvordan mange reiser i en gruppe, for eksempel hvordan personer i Oslo reiser.

Intervjuer: Hva er grunnen til at det forskes på reisevaner?

Svaboe: Det er mange grunner til det, men det mest brukte er jo å lage Nasjonal transportplan, som politikerne gjør for å lage en best mulig infrastruktur i landet.

Intervjuer: Hva er grunnen til at du ønsket å jobbe med dette?

Svaboe: Det er fordi jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor ting fungerer som de gjør, med tanke på hvorfor folk gjør som de gjør. Hvorfor reiser man ofte til ett sted, men ikke til et annet? Det med forskning er at man ofte er nysgjerrig på noe man er spesielt interessert i. I mitt tilfelle så handler det om jeg prøver å forstå hvordan mange gjør som de gjør.

Intervjuer: Dette er en midlertidig stilling. Hva ønsker du å jobbe med videre?

Svaboe: Jeg har lyst til å fortsette å jobbe med forskning, gjerne med reisevaner, fordi det er veldig viktig å vite hvordan folk beveger seg. For vi reiser hver dag, vi reiser ofte, kortere eller lenger, og det påvirker jo hvordan vi har det, og hvor … ja, hvordan folk har det i dagliglivet. Og det er veldig spennende.

Intervjuer: Hvorfor synes du forskning er så interessant?

Svaboe: Det, det startet vel med at jeg begynte å studere samfunnsvitenskap. Visste ikke helt hva jeg ville gjøre med det, men det er noe med nysgjerrighet og finne ut hvorfor ting fungerer som de gjør. Og det er jo mange ting man kan være nysgjerrig på. Jeg er nysgjerrig på mennesker.

Intervjuer: Hvorfor det?

Svaboe: Fordi selv om vi alle er veldig unike individer, så … noen ganger handler vi ganske likt som mange. Vi er … vi har et mønster, og det gjelder mange temaer, ikke bare reiser. Men man kan også se på individer som enkeltpersoner og prøve å forstå mer om hvorfor man … ja, for eksempel går på kafé, eller så kan man prøve å forstå hvorfor mange gjør som de gjør, og man kan enten se stort eller lite på det, ovenfra og ned eller nedenfra og opp. Og det er spennende med så mange muligheter.

Intervjuer: Hva er forskjellen?

Svaboe: Forskjellen er ofte … ja, kan ta et eksempel, at jeg jobber veldig mye med spørreundersøkelser, og da spør man veldig mange folk om samme spørsmål. Ofte tre hundre eller flere. Og da kan jeg si mye om folk som helhet, hvordan mange er, finne en slags gjennomsnittsperson, som selvfølgelig ikke eksisterer, men det kan hjelpe oss med å forstå forenklinger av virkeligheten og hvordan gjennomsnittet oppfører seg. Mens hvis man ser nedenfra oppover, så er man ofte mer interessert i individet og mindre grupper, og da kan man ikke nødvendigvis se … si noe om hvordan alle oppfører seg, men heller om noe mindre. Så da er det ofte mere hvordan og hvorfor.

Intervjuer: Hva har du funnet i din forskning om reisevaner?

Svaboe: Vi reiser ganske likt. Vi har ofte mellom tre og fire reiser per dag. For eksempel at én reise vil da være hjemmefra til jobb, og så kanskje andre reise er jobb til butikk, og tredje reise er fra butikk og hjem.

Intervjuer: Hvordan er reisevanene kollektivt sammenlignet med privat bil?

Svaboe: Vi kjører mest. Vi kjører veldig mye i Norge. Vi tar også mye buss, men det er veldig forskjellig om man bor i by, eller om man bor utenfor by, altså bygda. Fordi på bygda er det mindre buss og mindre trikk og lengre avstander, så der kjører vi ekstra mye. Men vi kjører også mye i by, men mere kollektivt, men forskjellige folk velger ofte ulike transportmidler.

Intervjuer: Hva er det morsomste med jobben din?

Svaboe: Å finne nye ting, men også å bekrefte gamle ting. Det er viktig å undersøke mye av det samme på nytt, fordi da har man større grunn til å tro at det er sant. I tillegg så er det veldig spennende å jobbe med nye metoder for å finne ut om hvordan for eksempel folk reiser, da man alltid burde prøve å gjøre det best mulig i forskning. Det er veldig viktig å ha god forskning for å forstå hvordan samfunnet fungerer, så man burde alltid prøve å gjøre det bedre.

Intervjuer: Hva slags undersøkelser er det dere bruker?

Svaboe: Vi bruker veldig mye spørreundersøkelser, men … og vi også jobber med å telle antall biler på veien for å finne ut hvor mange som kjører. Vi kan også telle sykler. Vi ser også på hvor mange som kjører i rush, og hvor mange som kjører i helgene og rolige perioder. Jeg jobber mye med hvordan vi kan bruke GPS som teknologi i biler eller apper for å få mere presise tall, da mange ikke husker hvor mange minutter det tok å kjøre hjemmefra til jobb, så da blir det ofte sånn cirka hvor langt. Men jo mer presis vi kan være, jo bedre er det.

Intervjuer: Er det noen utfordringer knyttet til å ha slike undersøkelser?

Svaboe: Ja. Det er vanskelig å få folk til å svare. Det er mange som sier nei av forskjellige grunner. Og så er det også vanskelig å få tak i folk noen ganger. Ofte ringer vi folk på telefon, og da er det ikke alltid folk har tid. Det er også vanskelig å stille spørsmål på riktig måte, sånn at personen svarer riktig for det vi ønsker å finne. Altså, hvis spørsmålet er uklart, så får vi uklare data. Så det er veldig viktig å være presis. Men den største utfordringen er å få folk til å bli med på å svare. Men jo flere som svarer, jo bedre blir det. Og ofte så er det noen grupper som er vanskeligere å få tak i, og … for å få svar fra, enn andre. Så da fokuserer vi ofte på å få mer informasjon fra de vanskelige gruppene. Og det er en utfordring.

Intervjuer: Hvem er de vanskelige gruppene?

Svaboe: Det er ofte folk med lav utdanning. Kvinner er lettere å få til å svare enn menn. Yngre er vanskeligere å få til å svare enn eldre. Det er kanskje fordi det er litt forskjellig holdning på de yngre og de eldre når det kommer til å svare på spørsmål. Det har også vært veldig mange telefonintervjuer de siste årene, som gjør at det blir mange som går lei av å bli ringt hele tiden om mange forskjellige temaer. Det, det er forskjellig hvordan man svarer, avhengig hvordan … og det påvirker dataene våre, fordi forskjellige typer folk reiser forskjellig.

Et lite tips til slutt også: Hvis det var noen ord du ikke forstod, kan du slå dem opp i denne eller denne ordboka. :-) 

Hilsen norsklærerne Ingjerd og Stian